Pulsvanter/pulsvarmere ( kjært barn har mange navn ) var fram til 1920-årene i bruk over hele landet av både kvinner og menn, voksne og barn. Først og fremst var det stasplagg til kirkebruk og bryllup, men kunne også skjule det som var skittent eller slitt. Særlig praktisk var det med ”armringer” til barn som vokste ut av skjortene sine.
De første glassperlene kom til Norge tidlig på 1800-taller og ble spredd ut over landet av skreppekarer.
For å strikke med perler kreves tynt ullgarn. Dette paret er strikket i Inca alpakka. Perlene er tredd inn på tråden før strikkingen begynnes.